1. luke i julekalenderen

Hvis man går gjennom lønn- og eikeskoger, gran- og furuskoger, selje- og bjørkeskoger og så enda litt lenger inn i skogen, kommer man til et sted hvor ingen noensinne har vært. Der inne, langt, langt inne i skogen, finnes der en vakker dal. Gjennom dalens blåe sletter og gule skoger slynger det seg en liten elv. Du blir kanskje forundret over at skogene er gule som gull og slettene er blå som havet, men i denne avsides dalen vokser trær og blomster som mennesker aldri før har sett. I denne trolske dalen vokser lilla mose og lav på hver et tre og på hver en sten. I denne fortryllende dalen finnes det vakrere dyr enn man noensinne kan tenke oss. I denne magiske dalen kommer sommerfuglenes og blomstenes skjønnhet virkelig frem fordi de er så store. I denne fredfulle dagen er det fred og harmoni mellom alt som lever og vokser og gror. I denne lyse dalen skinner sola så vakkert at alt glinser i takt. I denne melodiøse dalen synger fuglene sine sanger så vakre, at man nesten ikke kan tro hva man hører. I denne nydelige dalen er rett og slett inntrykkene så mange og så vakre at et vanlig menneske ikke kan klare å ta inn alt på en gang. Men denne fantastiske dalen finnes virkelig, langt, langt inne i skogen. Men i dag er dalens blå sletter dekket av snø, sommerfugler og blomster har forsvunnet, de gule trærne er tynget av snøkrystaller i stedet for frukt og elva er dekket av en speilblank is. Det er nemlig vinter, det er desember, det er jul.

Men hva er det? Noen små, røde vesener opp dukker plutselig opp. De kravler fram fra huler og trær og dekker det hvite landskapet med små røde prikker, akkurat som en stor fluesopp. Det er nemlig nissene som kommer. Nissene, som har ligget i dvale hele sommeren, kommer nå opp for å igjen ta fatt på en ny arbeidsmåned i nissedalen.